I dag er det en spesiell aften. Jeg og fru Galina må servere våre trættslagne slaver. De må straffes med en piska, de klær oss, liker oss og bruker sine munnar for vår underholdning. Det er en ære for dem. Slaven er enda uten erfaring og redd for skitt. Vi smører hans mat og lar ham licka, la det være å si at det er vår skitt. Han blir vår felles urinbold. Han blir full av vår gyldne urin. Ved slutten av møtet, tok slavinnen en skitt i toalettet og slaven spiste toalettpapir, som hun vepet sin rumpa med. La ham prøve å vite smaken av ægte skitt. Etter alle har han å spise skitt fra flere kvinner.