Etter at elendige hundemishandlet ikke svarte straks til frue, betydet tuggen på hans kjede at han skulle straffes. Frun sette straks to stoler for hverandre og droppet sine bukser. Et klart glasskål stod mellom de to stolene, og hun presset hardt på buken sin for å pressa ut varm, bløt skitt. En strøm av klar urin regnede ned over området, mens brune hoder av afføring langsomt plasset ned i glasskålen, ett etter ett. Den brune afføringen var bløt og sausasjeformet og begynte å opløses i fibros stykker når den soakte opp varmen i urinen. Afføringssupen rokte søt og sur på samme tid, og hunden visste at hans ansiktet ville gå ned til bunn av glasskålen. Frun tirret hardt i hundekjeden og presset hans munn ned i glasskålen, forsikret om at hans leppar og tunge knuser afføringen helt, og slik at afføringen vil være mellom tannene hans også. Frue satte seg på slaven mens den fortsatt lekte med afføringen med munnen sitt. Når det var over, prøvde slaven å hente seg sammen og å få tilbake sitt raserte åndedrakt på baken sin, og han mottok en verdifull stempling på ansiktet for å være en så elendig afføringshund.