Vi fortsatt på mine festivaleventyr! Denne gangen er magen veldig uro, og jeg må shitte så snart som mulig. Det føles som om det ikke vil være helt fast, likevel. Toalettene er langt unna, og jeg er midt i et tett befolket leirområde med mitt telt. Mine venner er veldig nært stående i full synlighet. Kanskje jeg kan svinke forbi dem uten at de notice, for å kravle inn i buskene og lage meg der?
Så skynder jeg meg derhenne, men på veien ser det ut som at en venn kaller på meg nettopp da. Ukjent skal jeg besvare telefonen. Zumindest går de ikke mot meg, så jeg fortsetter med å ta deg på en liten smutsig eventyr. Jeg ser et sted med noen som privathet, men det er veldig vanskelig å finne noe. Jeg er nærmest i ferd med å shitte i mine buksa! Raskt trekker jeg ned og squatter, og laver en stor tykk ubehagelig stinkende løyper av cremet fekalt materiale. Mann, denne er virkelig en veldig grim en! Jeg ser mange bitar av uoppsluket mat. Jeg blir nyforen og begynner å dissekere hopen med en stok.
Men da skjer en forfærlig ulykke – min vakre nye ullhat faller av hodet mitt rett i midten av den grimme, halvløselige avføringshaugen min! OMG, hvordan skal jeg rene denne av? Jeg prøver desparat å rene den med noen papir, men jeg tror det er umulig å fjerne alt avføringsforsuringen fra fibrene. Oh vel, de fleste vil ikke merke det. Vil du ha en grim hemmelighet? Jeg har likevel på dette hatten næsten hver dag. 😉