De tre vennene grinset brett som de så den lille mannequinskaven krybe på knæ. De visste at han var sulten, og de var om lag at føde sin afføringshull. De hadde alle flørtplatter fylt med søte saker og pastries, og de kjævede med åpen munn før de spytte ut den varme, kauede godheden i en klar, glassbolle. Chiya trakk ned sine undertøyer og trykket hardt, og la flere avhengige, runde bitar av mørkgrønn afføring i bollen. Lukten var ussel og bitter, og afføringen blandet seg med spisemat og spyt med øyeblikkelig virkning. Slaven bringer bollen nærmere munnen sitt og begynner å spise sine gyldne skatter med glest held.