Haku brukte sine morgener sammen med sin menneskelige gjenge, som hadde en munnutvidere for å holde munnen åpen og klar til å svare på hennes behov. Selv under tannbørningen lå gjengen på ryggen hjeleplassert, med ansiktet opp mot vannet, mens tannspreget og spyt fløy over ansiktet hans. Han lå alltid under vasken, klar til å modta hendes spyt. Haku følte seg dovn og bestemte seg for å i stedet for å vaske, få en god vask av gjengen sin. Hun satt seg ned over gjengen sin og beordret ham til å begynne å rense hendene hennes kjønnsorgan og en del av endetarmen. Hun stønned inni seg selv da hun følte den ivrige, varmen tunge som utforsket skjelen av hendes skjøter, og enda skrikk da den fant den utslettet nubben over hendes urinhul. Hun lukket øynene og holdt sin lår da hun grundet sin uvaske kjønnsorgan fra går mot munnutvidere. Hun følte at tunge fremdeles arbeidet videre, aldri trött på hendes saftige og hårede skjøter. Hun trykket ned litt mer på gjengens munn, slik at tunge ikke skulle avvike fra hendene hennes kjønnsorgan. Hun ville bruke litt mer tid i badet i dag, det var sikkert på.