Min trofaste kjæledyr sa på meg like en gammel hund, og min venn Asuka lo av hvor trofast det var. Jeg nicket, visende henne at mitt human kjæledyr skulle sitte der i timer og vente på å gjøre noe for meg. Jeg smilede og strekte hånden mot kjæledyrets hode, spurte om det ville sniffe og slurpe på føtter og skjøtter. Det nicket med øyeblikkets hast, og buget seg i takknemlighet. Jeg riket en sokk i ansiktet på det, og det sniffet som vanvittige, frembrakte riktige hundelaute. Min venn strekkte ut foten sitt, og det gjorde det samme: sniffende passionert, begravde munn og nebb under den fleiske undersiden av min venns fot. Snart var jeg på alle fire, lukket for å lukte den læsterige slaven. Så lenge det var mulig! Min venn kastet sine knyttetrosser for å ta en skitt i kjæledyrets munn. Kjæledyret ble meget ekkitt, åpnet munnen så stort som det kunne. Min venn frigjorde en daggamold turd, og det skvakkete forfølgende inn i kjæledyrets åpne gab. Rommet stank av gammel kål, og lukten var sterk og vansmakende. Kjæledyret kjempet litt med å sluge skitten, men kjempet for å komme over den fule stykken turd. Den var mørkebrun og sursmakende når alt kom til alt. Min venn fartet flere ganger, tømte sine tarmene helt i kjæledyrets munn.