Manletet gråtet av smerten ved å bli rykket rundt av håret. Frøken Rød var særlig grov i dag, og hendene sine grep sterkere enn vanlig i manlets hår. Hun kjente en brutal energi som steg opp innenfor henne, og ønsket at manletet skulle mottake alt av hendes vrede. Hun støtte manletet til jorden, og stampet sine tykke, høye hælene inn i kjøttet hans, mens hun ignorert manlets hostninger av smerte. Frøken Røds runde bakke skinte mens hun trampet manletet ned igjen og igjen, med fokus på brystet og maven hans. Hun smilede ondent mens hun plassert støvlen sin på manlets pannen, og fikk ham til å skrike av smerte. Hun så hvor vid manlets munn var, og bestemte seg for å tisse i munnen hans, like nå. Hun slo ned buksebøssaen sine, og kjente manlets varme, skremmebredte andedrag på sin glatte bakke mens hun løslatt en almighty flauk som lugte av hvitløk. Manletet var nær ved å kaste opp fra den stinkende luften han uhellig hadde svultet inn, og hostet igjen da han så med store øyne hva frøken Rød ønsket å gjøre. Frøken Røds bakke hadde blomstret frem for ham, hendes lille, chokolade-anus hadde åpnet seg til halv en tomme for å vise en fett fetid afføring som stak ut. Spissen av afføringen var franset og fibros, og han kunne ikke gjøre noe andet enn å holde munnen sin åpen mens hun skubbet den klebrige, sure-smakende afføringen inn i munnen hans. Afføringen glatte seg som en slange og satt fast i manlets hals, fikk ham til å begynde å kau på den fette, sure-smakende afføringen.