Sittende på min trone snuser jeg fordi jeg er trøtt på å alltid må ta tilbake min slave. Han er ansvarlig for å rense det underjordiske fengselet for meg, men han skuffar meg hver gang. Han fokuserer kun på skoa, polerer dem bra og de er like godt som nye. Men alt annet forsummer han. Vred over kaller jeg ham og begynner å slå ham. Jeg klandrer ham og sier at slik forsummelse ikke kan skje igjen. At det ikke er nok å gi meg de flotte støvler jeg bærer for å rense sin samvittighet. Han vet hva jeg mener og lider uten å modsige. Et øyeblikk kysser han også mine hender, men han hadde ikke fått lov til å gjøre det og jeg slår ham tilbake. Og når mine hender er varme og hans ansikt forslatt sender jeg ham bort, fornøyd med leksjonen jeg har gitt ham.