Min venn Gabriella og jeg fortsatt straffen på den perverse mannen som trodde å kunne ta oss med seg i skogen og ta fordel av oss… Etter å ha la tilbake ham på jorden i ler og snø, er det nå tid for å la ham kjente vår styrke. Vi plasserer ham nær grillvæggen og turvis stiger vi opp og lar oss faller ned på hans buk. Væggen er høy nok og våre støvler har en hard sula – hver spring er et kraftfullt slag for denne skurken som stønner av smerte og beder om nåde. Men i stedet for å stoppe bruker vi væggen som støtte for å gå og springe på ham til vi, trætte, bestemmer oss for at han nå må bruke den same grillen til å forberede vår mat.