I dag bestemte jeg meg for å stå på denne doormatten fra en annen perspektiv og med større utfordring for ham, men også for meg i både balanse og komfort: hodet vil ikke vile på gulvet, men på en trappsteg, derfor med bøyd hals. Han hilser på meg og du ser tilleggsglimten i øynene hans for sin Herre. Min svar er å gi ham en spark til kjønnet med skoen. Så står jeg på ham og du kan se hvordan hælene synker ned i kjøttet. Jeg tar skoaene av og med bare føtter står jeg nå også på hans ansiktet. Konklusjon: hvordan og hvor, det er å trampere som teller!