Jeg sitter på min sofa, og har en ekte klappesyken på knæ for meg. Bare å se på ham får meg virkelig å ønsker å varme mine hender på ham og endre fargen på hans hud. En klapp, to andre klapp, hånd, jeg nyter det og laver uendelige utbrudd av slag, kun intermittert avbrytt av korte pauser for å trekke opp kroppen som synker ned på grunn av varmen. Jeg er nærmere å bli fortryllet av lydene mine hender produserer på hans kinder, det synes meg å spille et musikkinstrument, og jeg får stor tilfredsstillelse av det. Lykkelig later jeg slaven kysse mine hender, som nå har en lilla ansiktsfarge, og det er bedre for ham å hvile.