Jeg mottar en hilsen fra slaveen på en ikke altfor overbevist måte. Han er redd fordi jeg har høyhælene på og hans kjøttknekke er helt i mitt voldshånd. Jeg begynner å spille med det mens jeg sitter, stikker ham med hælene mi og lar ham mærke min søle. Så står jeg opp og alt mitt vekt synker ned på ham nå. Stønnen stiger i intensitet mens mine sko plager ham. Grisen blir også eksitert! Jeg sitter mig tilbake og etter en stund har jeg skoa mi tatt av. Nå, barfod, streker jeg ham og masturberer han, jeg sier ham at det er hans time å kose seg. Og nettopp når han starter å slappe av og tro det, gir jeg ham to støpsler og står opp for å knuse ham under mine søle. Hva trodde han jeg ville gi ham tillatelsen å mærke behaget? Denne kjøttknekken er kun for sparking og knusing. Og så fortsatter jeg barfod. Så sitter jeg ned for å få på skoa mine igjen og han beder om nåde. Jeg blir vred, jeg bestemmer når å avslutte. Jeg står igjen på ham med skoa, han fortsetter å bede og prøver å beskytte kjøttknekken sin. Jeg blir kjedelig av ham nå… Jeg forlatar ham ved å bruke hans buk for å stige opp.