Etter en dag med rideutflukter, kommer jeg og vennen Samantha hjem for å hvile. Men våre støvler er helt skittne og full av ler. Lykkeligvis venter våre to slaver på alle fire foran våre stolene med tunger klare til å polere. Jeg elsker å se deres tunger bli sorte av ler, selv om min støvelliker er så grådig at han svelger ler og hans tunge blir næsten ren, en så udisiplinert syn. Etter alles sett er det viktig at støvlene er rene og glansende, og etter å ha latt dem likke både vår, fullfører vi jobben ved å vipe direkte på deres klær som om de var dørsmåtter.