Disse to tykkeste liggende under våre føtter er sultne, de har ikke spist i dager og nå vil de endelig bli født av deres Herreinder. Selvfølgelig har vi ikke satt bord, for slike widelige væsen vil gulvet være deres bord og våre føtter vil fungere som tallerkner og bestikk. Vi er fem på sofaen, de vil ha nok føtter å matte seg fra: vi starter med å knuse og kjære en banan for dem, vi spytter det direkte inn i deres munn eller på deres buk og så tar vi det opp med våre føtter og lar dem spise det. Vi har også noen brød og chokolade: det er alleslåen en røra nå på dem og på gulvet, mens deres tunger prøver å likke alt girig for å stiller deres sult.