Hiroto bugnede nedfor sin Mesterinne omhyggelig, forsikrende seg om at han tilbad selv hendes tær. Han var ikke tillatt å se direkte på de andre herrene i rommet, for å gjøre det ville vært hans undergang som pissslav. Mesteren befaler ham å ligge på gulvet og bære den skittede, halvfullte pissflasken i munnnen. Hans gamle tannnåle griper gnavet glasset, og han venter på sin skjebne. En av de yngre herrene reiser seg og sier at blæren er klar til å springe. Hun smiler og squatter over Hirotos flaske, gjevende kanten litt vekt så plasten skar inn i munnene hans. Hiroto rømmer det før han kan se det, en tykk, stikkende strøm av piss som er salt nok til å koke ham. Det er så salt det hans hals sparker tilbake, gjør at han biter på flasken enda hardere. Mesteren føler hans uro og leer, tar sin tid på flasken før hun reiser seg opp. Aya den Grusomme, eieren til pissdyret, trekker ham opp med lænken og befaler ham til å takke de andre grusomme herrene. Han glupper resten av smaken i munnen og smaker saltet i halsen sin. Han bøyer seg ned, viser den skamfulle meldingen som er tegnet på hans ryg. Han vil bli trekt tilbake til sine toalettplikter very soon.