Jeg slipper flatus etter shart etter flatus direkte inn i hans nese med nesa presset tett mot mitt lort, giendevet ham ingen frisk luft imellom mens jeg legger fullt vektet bak mine lender over ansiktet hans, spærrende in det inn i lungene sine. Hans hode presset mellom mine føtter, uten plass å bevege seg eller noen håpet for flukkebukk, ingen mulighet for å sneke en hemmelig andetag med klargjøringsfolie som er stengt fast rundt munnen hans. Jeg ønsket at han kun skulle kunne å ande gjennom nesa, å gjøre ingenting mer enn å lukte på dette lortet. Jeg kunne ikke forhindre meg i å le av som våte og usle lydene som kom fra inside hans nese siden det var stengt fast til mitt lort med hver gave jeg ga. Fattige, avhengige mann.. liggende der fastspennt fra ankler opp i tykke lædersnøringer, munn stengt fast og nese helt i mitt vold, å ande kun den luften jeg tillater ham… Og enhver luft jeg tillater ham, vil komme direkte fra mitt lort. Men ikke bare luft … Jeg må også skyte, så jeg presser min stinkende ekskrement direkte inn i munnen hans med fullt vekt over ham. Her er ingen frelse for denne slaven, han må spise det hele hvis han vil kunne å ande igjen!