Etter en stund ser jeg en venn av meg, og vi bærer begge strømper. Slaven hilser oss, og siden jeg mener meg bedre enn vanlig tilater jeg ham å kysse mine føtter. Men jeg mener noe – den dumme har drept en tråd på mine sokker og revet dem i stykker. Man kan ikke være for god, man må alltid være grusom. Min venn og jeg skal nå lære ham en god leson, og knuse ham gnadenlos!