Han ser på meg. Siden sommeren har jeg ein følelse av at noen stirrer på meg og spionerer. Vi gjekk med min venn Lana på gata, i parken, og jeg oppdagede at vi bli observerte fra buskene. Det viste seg å være en dvark som min eigne livsskittkjell. Jeg simulert at jeg ikke noticete ham og vi gikk videre til hjem. På en slik måte snakka vi og jeg bestemte meg for å sjekke. Skeivande opp mot hoveddøra, åpna den brått og innrolla mitt dvark-toalett. Fanget, nå kan du ikkje forlate! Nå vil vi spille med deg. Lana ser med forhidelte interesse på den reddlege lille trællegen vår. Nå, på alle føtter, og kryp og lick våre mus og epler. Hvor stor ønskeslipp og iver han viser, kysser, liker. Hvor sulten, velgjort. God dag i dag. God morgen, en spennende start på dagen. Og det vil være videreføring…