Den damen med den vakre ansiktsuttrykket steg inn i rommet mitt, trodsende på at ingen skulle se henne. Hun hadde en tjuk, urasert busk som lugte av svett og tørre fekalt, og hendes skjebne var himmelskt muskuløs. Jeg inhaledert hendes muskuløse lukter som pustet ut hendes framtrukne skjebne og pikshulen nær mitt ansikt. Hun løftet en anus som lite, og hendes pikshulen løslatt en storslått strøm som var gul som honning. Den tykke urinen lukte som kjøtt, og min munn gurglet mens jeg prøvde å holde med. Ikke nok med det, hendes chokoladeblomst blomstrede og frigjorde en varm brun supa som lugte av piller. Hun måtte vært i uføre med magen. Min ansiktshud var nå fullstendig tapt i den herligheten av varm supa og honninggul urin, og jeg sa farvel til henne, inviterte henne til å besøke meg igjen i dag imorgen.