Du er aldri ferdig med å trenge en slave. Man skulle tro at det å være ein toalett er relativt enkelt. Da er det ikke mye å huske, men likevel glemmer det noe av de få plikta som det har. F.eks. har jeg flere ganger vevat slavens kjønn og det glemte å si takk! Irriterende, jeg vet. Men least har det gitt meg en grunn til å vev ham mer. Oh, venter jeg ikke på en grunn!
På den andre sida, selv om det, trots sin glemsel, blir ganske bra på å likke min rasshul og jeg enda stønner av glede litt i denne videoen. Når slaven liker min rasshul fra under toalettseatsen blir min rasshul engorgert av magt til den reiser seg ut over min lysende rass. Til slutt belønner jeg den elendige ormen med ein fragrant gift. Denne gangen gir jeg ein lite overraskelseOverraskelse! Diarré! Det kommer ut på ein gang og gjør ein vakkert mønster på den del av kroppen som en gang var ein ansikt.
Jeg var så fornøyd av spektaklet (slaven kunne kanskje ha vært fornøyd, men munnen hans var på annen måte besatt) at dere får høre min skratt når jeg ser ned på slaven igjen. Slaven er så elendig at jeg gjør ein lyd som nær kan tolkes som medlidelse. Og som om min fragrante, halvflytende offerand var ikke nok for å forskønne ansiktet hennes, legger jeg til ein spott. Overraskelse, slaven glemmer å si takk. Lykkeligvis har jeg stadig min vev! En Mistriss arbeid er aldri ferdig!
Etter å ha sett denne videoen vil dere bede om å være hulen der jeg setter ned mine diarré! HUSK å si Takk, TOALETT!