Jeg ser frem til min steddatter kommer hjem. Denne morgenen holdt de ekstraordinære samlingen i skolen, og det viste seg at hun har fått dårlige karakterer i alle fag undtaget noen hvor hun nettopp når 6. Jeg vil høre hennes grunnene og gi henne en god undervisning. Jeg hører en lyd, hun er kommet hjem. Jeg kaller henne med det samme og forteller henne at jeg er klar over hennes dårlige skoleprestasjoner. Jeg vil høre grunnene. Hun er i problemer, hun benekter, hun vet ikke egentlig hva hun skal si. Jeg truer henne med ikke å la henne forlate huset i mange måneder. Nå er hun redd og nær ved å hvile. Jeg prøver å formulere mulige årsaker til hennes forsummelse. Men hun er fortsatt ikke villig til å innrømme. Mer og mer nervøs griper jeg henne, sitter ned og setter henne over mine kner. Hun fortjener en strenget straff. Jeg løfter kjolen hennes og slår den lille hvite baken. Hennes bakker blir røde fort ganske fort, både på grunn av hennes følsomme hud og min styrke til å slå henne. Jeg fortsatter, og ikke tilfreds stiger jeg over til en paddle. Jeg får hennes bakker røde og brannende, men på denne måten får jeg hva jeg vil: hennes undskyldning med en tår, innrømmelsen til at hun har en kjæreste som jeg mistenket og løftetet om at hun vil jobbe for å få utmerkelsesgrader fra nu og fremover.