Jeg la slaven inne i låsen hele dagen, med sammenpressede tittnarer. Jeg undrer meg over om: en er fortsatt i live, to i hvilken stand de vil være. Jeg lar ham ut og er nærmest forbluffet over at han er fortsatt i live! Han sier at han ventet på meg. Hva hadde jeg gjort hvis jeg ikke hadde kommet tilbake? Jeg tar i snurene som holder hans håndledd og fører ham ut på engen. Tittne er svingende, vektne trekker dem ned. Jeg binder ham til låsen og lar ham sitte med altid spenning på tittnarne. Jeg leker med dem, jeg løfter vektne og lar dem fall, jeg undersøker klipsene som er feste og som ikke har noe hensikt til å avmonteres. Jeg lar ham lide og det gjør meg glad. Jeg tar gradvis vektne bort, litt etter litt, til kun to er igjen, ett på hver titt, før jeg fjerner alt. Jeg beundrer de deforme tittnarne, forlengte, sammenpressede, formet etter mine ønsker…