I dag i enkelklert outfit, trøye, jeans og conversesko: selv slaven min som venter på meg med sin lille dikke utenfor er overrasket på at jeg ikke har høyfot. Men jeg blir like sadistisk og ond som før, især med det jordmasken han har i stedet for en kokk og jeg vil utrydde. Jeg stiger opp på bordet, denne masken viser seg opp fra hullet i midten og jeg begynner å knuse og sparke den grusomt: med hver slag blir skrikene av smerte mer intensive. Jeg vil ikke ødelegge mine nye sko for mye og bestiller ham til å ta av mine sko. Med behagelig overraskelse fantaserer slaven om mine føtter som er skjult av seiersstoffet i brun strømpepose: det er en liten glede i en dag med smerte mens jeg fortsatt står bortefra og knuser og ødelegger den. I slutten tar jeg skoaene i hånden og slår hans dikke som om jeg vil knuse en insekt og før jeg forlater stedet la jeg skoaene for å dække denne masken jeg ikke vil se mer.