Min dørmat har gjort seg smørøyet, og dette forstyrrer meg mye. Han burde alltid holde seg i form for sin Frøken! I stedet gjorde han ikke, og for dette vil jeg stanse på ham med mine hælene uten nåde! Jeg nærmer meg ham nærmest blidt, viser de sandaler jeg har på, uten å si ham årsaken til min straf. Jeg lar ham kysse dem i hilse og underkasting, og så stanger jeg på ham. Mine hæler synker umiddelbart ned i fedtet. Jeg nyter å knuse ham, jeg synker mer og mer. Jeg hopper selv på ham, og han skvimer som pudding. For mye morsomt! Medan jeg ler klager han. Jeg kan stå like en balle, i balanse. Nå er han allerede full av hull, han beder meg om nåde. Jeg går bort uten å si noe, men håpet at jeg med mine handlinger har gjennomskuet hva som har forstyrret meg…