Jeg sitter på min trone, jeg sipper vann og setter glasset ned, giende en formål for denne menneskelige bordet som pryder min stue. For meg two slaver på knær som jeg har tenkt å spille med: Jeg får dem til å nærme seg, men det tar en stund å få dem til å forstå hvordan disse to idioter bør arrangerer seg. Jeg vil ha dem for meg, men noen sider og fordi jeg skal åpne bena mine og sette en fot i munnen på hver av dem. Jeg får dem til å ta av mine røde sandaler, som jeg setter på mitt menneskelige bord og straks trykker ned mine føtter ned deres hals. Jeg føler dem støne, hoste, slå seg til og nærmest kaste opp så mye at jeg må gi dem korte pauser for å kunne nyte å se på mine føtter våte av deres spyt.