En dag bad Frue Anna sin slave til å møte henne i hennes private kammer. Rommet var sparsomt belyst, stilt for den intense samvittighetsløse opplevelse som ventet dem. Hendes slave, øvet på å behage sin Frue, kom inn i rommet på godt humør, forberedt på hva som helst hun hadde i sin plan. Frue Anna satt på en glassstol, spesielt designet for formålet. Stolen hadde et hull i sædet, perfekt plassert under hendes formske og utrygge lend. Med en ond grin beordret hun sin slave til å ligge ned under stolen, direkte under den ventende hullen.
Som han lå der under henne, utstrålet Frue Anna makt og kontroll. Hendes øyne glitret av en sadistisk glede, kjent til den ekstreme fornedringen hun var i ferd med å pålægge sin slave. Uten å si noe mer, positionerte hun seg perfekt over stolen og sænket langsomt sitt skjønne bakside ned over hullen, sikre på en direkte forbindelse mellom seg selv og hennes villige slave.
Og da begynte det. Frue Anna løslatt sin flytende afføring, la det flyte frit gjennom hullet og direkte ned i hennes slaves villige munn. Hendes slave, fullstendig underkastet og helt under hendes kontroll, gredeligt spiste opp hver dråpe av hennes avfall, fullførte sin rolle som hennes human toalett.
Under Frue Anna gjorde sin slave til en human toalett, nydet hun sin dominans. Magten strømmet gjennom hendes vener mens hun så på sin slave som tjente henne på en så intimit og fornedrende måte. Tilfreds med den fullstendige underkastelsen hun hadde oppnådd, bestemte hun seg for å ta det en stikk i det hele tatt.
Etterpå, da Frue Anna hadde ferdig brukt sin slave som en human toalett, oppdagede hun at hun måtte underkaste seg på andre måter. Hun tok en løypet cigaret, nyttet den mellem fingrene sine. Med en ond grin stak hun cigaretten i sin slaves munn, brukte ham som sin askebøtte.
Slaven stønnte av smerte da varmen fra asken rammet hans tunge, smaken av Frue Annas avfall fortsatt frisk i hans munn. Men han visste bedre enn å disobeye sin Frue, så han tålte smerten og ubehaget for henders glede.
Etter å ha brukt sin slave som sin askebøtte, la Frue Anna ham gå, hans oppdrag fullført for dagen. Han forlot rommet, kroppen hans merket av de fysiske minnene av sin Frues dominans. Og i dybden av sin underkastelse, fant han en forvriden tilfredsstillelse, kjent på at han hadde tjent Frue Anna på de mest fordervende måtene han kunne forestille seg.