I går hadde jeg en spisemorgen som ingen annen. Fra morgenens stund fylte aromaen av delikate matvarer luften, og satt toneen for en dag fylt av ubeskrivelig gastroonomisk nydelighet.
Min dag begynte med en rik frukost bestående av en stakke pandekaker pakket med sirop, krispig bacon og scrambled ægg. Selv om dette var en rett til å være stolt av, kunne jeg ikke motstå friskbaktet cinammonsnurr som bad om å bli fortært.
Som dagen skred frem, syntes det som om min appetitt var ustyrlig. Lunsjen bestod av en praktverdig udbredelse med en varierende meny fra cremet pasta til sultne stegte kyllingestykker. Temptasjonen fortsatte, da jeg ikke kunne motstå en dekadent sjokoladekake for dessert.
Middagen var like ekstravagant som dagen selv. En fest for smakene utviklet seg for mine øyne, med en rik og savouy stuvning, smørrede torsk, og en blanding av ristes grønnsaker. Høydepunktet var en silkestekkert ostekake som var for uforskjellig.
Da dagen var over, protesterte min mage mot overdrivelsen med en synlig bule. Kjennetegnet av fullhet forbliver, og hver bevegelse er en påminnelse om min gastroonomiske eventyr. Jeg strekker meg på sofaen, føler vektet av min overdrivelser, og kaller på min slave til å komme straks.
Nå er det hans tur å spise, men ikke fra bordet, men under min rumpa. Under min glassede toalett!