Emiri så overlegen på den namnløse slaveen, som var bundet til gulvet. Han stirret på henne blikstille og ventet på hennes timelige gave av gullrush. Emiri ønsket at slaven skulle beg for det med øynene. Hans øyne var gråtende for pipi, den saltlige varmen lindret hans hals og gjorde ham hel. Alt han ønsket seg var å drikke Emiris herlige pipi hele dagen, til buken ham smerte av all pipi. Den Herrene sænket sine skjøttelepp near hans munn og han kjente varmen av hans åndedrag med forventning. Langsomt, begynte hun å frigjøre den saltlige pipien inn i slavens munn. Hun kunne engang høre lydet av pipien i hans munn som det fyllte seg. Og så gav hun ham enda mer, slik at han skulle synke det ned.