Dannos hals har kleset hele dagen, og han har ikke kunne stoppe å stivle etter frøken smala fingre, der de ryste som en orm. Tankeen som dette har opphevet ham, og gjort ham nervøs, fordi frøken kan bli grov når hun vil. I dag var Danno den foraktelige kjæledyret, og frøken ville kun tillate ham å spise foraktelige matvarer som er blitt kauet før. Hun løfter masse i munnen sin, kauet den, før hun svirler den inn i Dannos munn. Dannos hals sparker ut av smak av spyt og slim, og frøken er fornøyd når hun presser sine fingre inn i sine tonsiller. Frøkens bluse og hender er nå dækket av surtstinkende oppekken og klumper av det, små klumper av gul masa og biffen hun spiste i går kveld. Oppekken går rett inn i en skål og hun rører skålen behagelig, fordi det er en gave som må respekteres. Danno ser på som rent opppekken akkumulerer i skålen, og han åpner munnen sin for å sluge det. Oppekken branner hans munn og hals. Han holder det ned før han putter to fingre i munnen sin for å regurgiterere. Frøken smiler og setter seg på glass, for å gi Danno sin saltede pipi for å vaske alt ned i hulen.