Mistress Black har et rykte om å frigjøre de værste tasene i det menneskelige badetatta. Skittepliktene vil det kunne bekreftet. I dag bærer hun sin yndige heltøy i svart, og hun har ikke malt vel. Hun visste præcis hva som ville gjøre henne bedre: en rett shit på ein human toalett. Sittende seg komfortabel, kjenner hun sin mage rygge og lar en stinkeflatse slippe fri. Den stinkeflatse pisker bort, vasker slavens ansikt. Slaven skvimar – det stank kraftig, og det vekker hans sinn, akkurat. Han åpner munnen og prøver best mulig å nærme seg spissen som skitten vil forlat kroppen. Han holder opp fingrene sine for å sikre at skitten ikke misser målet, eller faller av til brystet eller halsen hans. Skittens spiss seg ei fram, klæbrig og brun, og fulgt av en smal, klæbrig del merket av formen på frue sin indre. Åpner han munnen enda videre, fanger slaven skitten på munnen sin og klør den platt over heile ansiktset. Skitten var begge klæbrig og litt tør i kanten – ein sikre tegn på at den hadde holdes inn i minst ein dag. Nå føler frue seg bedre, og ser på sitt verk og siar til slaven at han skal fullføre dette eller han vil få problemer. Slaven nicker og begynner å bide i skitten for å starte å sluge den.