Jeg er vred. Jeg sa til slaven å rette opp hotellet som vi har bodd i siden i går og å gjøre rengjøringen godt. Jeg vil at han skal gjøre det og ikke ansatte. Han må være den mest undergivne slaven! Den siste av sin rang! Men desverre gjorde han det ikke godt og jeg er skuffet. Jeg kaller ham til mine føtter, banker støvlet på gulvet. Jeg klandrer ham for forsømmelsen og sier å han skal vise meg hans hender. De er for fine, de er ikke hender til en arbeider. Vær smart! Men jeg vil rette det for ham nå … Jeg lar ham sette dem under stolebenet og jeg knuser dem, sitter ned eller står opp på stolebenet. Så lar jeg ham sette dem på stolebenet og jeg sitter behagelig på sengen bredvid meg, strekker ut bena og plasserer støvlet opp mot hans hender. Jeg stiger på dem, knuser dem under mine suler. Eller jeg knepper dem under baken. Der er også tettiske scener for å vise knusningsaksjonen godt. Ved å veksle alle disse posisjonene, vil han til slutt finne sine hender ødelagt og gå bort hviner og fortryder.