Denne slaveen som har alle disse prikker minner meg om en ko. Derfor døpte jeg ham. En ko i brunst. Bound til sengen, med sin ein egen plog i baken, venter han på at jeg skal åpne ham godt med mine hender. Jeg setter på mine handske og går over. Jeg rør ved hans kok, som har en bøl, for å gjøre ham enda mer min. Han døyer av glede. Langsomt trekker jeg ut pluggen. Denne hunden er full av ålmer! Dette forstyrrer meg, og så starter jeg å penetrere ham med mine fingre. Jeg vil bryte det! Jeg kommer til knytnæva og jeg ficker det slik. Så står jeg over til fire fingre og fortsatt med fist. Koskinnets bake er full av smerter! Jeg går videre til han er utslitt og jeg er fornøyd. Jeg spytter på ham og går bort, mens jeg forteller ham at jeg skal undersøke hans munn for å se om den er bredere…