Vennen min Gabriella og jeg er noe forvirret over i dagens slave. Han står der for oss, hender bak ryggen, klædd bare i sine boxers, hvor du bare kan se ein liten spark av en utbuling. Med Gabriella bestemmer vi oss for å prøve med mange spark i pakken og se om dette viser ein liten økning i volumet… Svart høyhelt for meg, raud for Gabriella, begynner vi straks med sterke, velriktede spark: ein spark for meg, ein spark for Gabriella, og så ein spark hver, økande tempelet til ein fin utbuling akkompagnert av så mange skrik og grimasser i smerte. For å fullføre ham, flytter vi ham bort fra veggen, plasserer ham i sentrum av rommet og sparker ham fra to sider, Gabriella foran mens jeg er bak. Etter en stund faller han sammen på grunn, men vi stopper ikke og mens han er på alle fire sparker vi ham igjen til han gir opp.