Det er tid til frokost, og sammen med vennen Dula beger vi oss mot kjøkkenet hvor en slave er tilordnet å forberede mat for oss. Da vi imidlertid kommer inn i kjøkkenet, finner vi ham sitte på arbeidsbordet og leke rundt, og det eneste han tilbys oss å spise er ein appelsin og ein banan… Efter noen sekundar finner denne uvanleg høyre seg på golvet midt i våre skrik og klapp. Han får virkelig en eksemplarisk straf og vi bestemmer oss derfor for å trampel på ham med all den sadisme vi har. Vi har ikke selv tid til å klæ av ham, vi har lite interesse for å se tegnene på tramping, vi vil bare straffe ham voldelig, og så snart finner han seg under Dalas sneakers og mine Casadei støvler, som knuser ham samtidig og overalt, i særdeleshet hans hode og ansikt for å dæmpe hans klagende unnskyldninger. Nå har vi straffet ham godt, men likevel har vi en enda større appetitt, og i denne situasjonen vil det være vår tur å lage mat: vi sender ham ut for å hente oss slippers for å bli trygg og begynner å forberede maten.