Jeg befinner meg på tatamimatten sammen med vennen Dula, og vi er klare for en trening med punchingbollen, en sann balle. Hans jobb er å ta våre slag i taushet, og jeg må si at han gjør det bra, det er ikke lett å modstå kraften bak våre slag. Albows, slag, mye spark, men over høyde alt som scissorholds med våre muskuløse ben som stanger ham i tur og ein av oss slipper av de slagene. Et par minutter senere kollapser han på matten, men selv der fortsatt vi å slå ham fordi vår trening bare avsluttes når vi begge har klart å stå ovenpå ham for å vise vår seierpose.