Under mitt forrige møte med Frue Karina, samlet jeg mustet og bekjente mine følelser for henne. Karina hadde spotet på meg da, men hun bestemte seg for ikke å stoppe der og bestemte seg for å gjøre alt for at jeg var fullständig ydmyket og nedtrykt som en mann, så at jeg engang for all tid hadde råd til å være redd for å tenke på å uttrykke følelser for henne, om å røre ved hennes kropp, om noen seksuell aktivitet med henne. Min ydmykelse begynte med at jeg måtte sette på dametøy og stille meg for frue i denne formen. Deretter måtte jeg suge en strap-on, som hun hadde satt på seg selv. Jeg kjente meg ned, jeg kjente meg som en løsens slut som blev kjørt nedover. Til slutt måtte jeg vise min flaske og korte penis for Karina, som fremkallte en lang og hjertelegen laugh fra henne. Jeg skammer meg, og jeg var klar til å synke ned i jorden. Min plass var indikert. Jeg er og jeg vil fortsatt være en toalett slave for Frue Karina. Og jeg er ikke bare en slave. Jeg er også en løsens nå til. Jeg fryktelig tenker på at Karina vil snu meg om og få seksuell kontakt med meg ved å bruke en strap-on. Frue Karina la meg ikke uten mat denne gangen. Som vanlig hadde hennes anus gitt mye av seg selv. Jeg spiste hennes lekkasje med glæde og tenkte at jeg hadde blitt tildelt et stort privilegium ved å spise av denne vakre kvinnens avføring. Ingen andre vet hvordan de smaker, bare jeg vet det.