Vi nyter en idyllisk tur i en park med skønne skogsstier. Jeg tror jeg har spist noe morsomt, for min mage er veldig aktiv. Jeg er veldig oppblåst, og denne turen gjør min tarm bevegelig. Uroen slo til med full kraft, og jeg må nå finne en trygg plass å skisse på umiddelbart! Nærmeste toalett er for langt unna, så jeg må nødvendigvis gjøre det i nærheten av stien. Det er lett å bli oppdaget av passerby, men jeg vil ta den risikoen. Den eneste annen muligheten er å få en desperat tarmvred på selve stien, og det er minst 30% verre! Så hopper og smerter jeg, klamrer meg om maven, veldig tydelig desperat på å skisse. Jeg sænker meg raskt ned og løslar et stort utslipp av tykk, stinkende avføring på skogsbotnen. Det lukter utrolig godt, og jeg er sikker på at passerbyene også vil nyte lukten!